Grønnsaker, belgvekster (bønner, linser, kikerter, erter og eventuelt soyaprodukter), frukt, bær, fullkornsprodukter, nøtter og kjerner er viktige matvaregrupper i plantebasert kosthold.

Slik setter du sammen en sunn plantebasert meny

Grønnsaker, belgvekster (bønner, linser, kikerter, erter og eventuelt soyaprodukter), frukt, bær, fullkornprodukter, nøtter og kjerner danner basis i et plantebasert kosthold. Det er små mengder eller ingen mat fra dyr i et plantebasert kosthold. Belgvekster erstatter kjøtt, nøtter og kjerner erstatter smør og ost, plantemelk erstatter ku-melk. Det er gode mengder protein og andre næringsstoffer i et slikt kosthold.

Hvordan ser en plantebasert meny ut? Hva er en sunn plantebasert middag, frokost, lunsj og mellommåltid? Et sunt og fullverdig plantebasert kosthold består av belgvekster, fullkorn, grønnsaker, frukt, bær og nøtter, og gjerne av berikede matvarer som plantebasert melk -soyamelk, havremelk, soyayoghurt og lignende.

Hvor mye belgvekster, grønnsaker og andre matvarer bør du spise for at kostholdet skal være sunt og næringsrikt? Her kommer et eksempel på plantebasert kostholdsplan, med menyer og måltider. Det er ganske små mengder mat fra dyreriket (betydelig mindre enn det som er i et vanlig norsk kosthold) du må ha i kosten for å dekke behovet for alle næringsstoffer. Husk å en pålitelig kilde til vitamin B12 hvis du har kuttet ut absolutt all mat fra dyreriket fra kosten din.

Belgvekster er et must om du har tilnærmet 100 % plantebasert (vegansk) kosthold

Belgvekster er bønner, linser, erter og kikerter. Belgvekster er et must i et sunt plantebasert kosthold, siden de er spesielt rike på viktige aminosyrer, vitaminer og mineraler. Peanøtter og soya er også belgvekster, og kan med fordel, men ikke nødvendigvis, være en del av kostholdet. Produkter laget av belgvekster som soyamelk, soyayoghurt, tofu o.a. kan med fordel inngå i et sunt plantebasert kosthold.

Trygt med tanke på proteininntak

Når du har et vanlig norsk kosthold og kun halverer mengden kjøtt i kosten din, behøver du ikke erstatte kjøtt med belgvekster. Nordmenn spiser minst 50 % mer protein enn det som er behovet, og kun 27 % av det totale proteininntaket i et vanlig norsk kosthold kommer fra kjøtt. Det er når du har et tilnærmet vegansk kosthold, behøver du spise belgvekster daglig. Les om planteprotein og aminosyrer her

Meny for et 100 % plantebasert kosthold, uten mat fra dyr eller med minimal mengde mat fra dyr

Vegansk matpyramide-professor-Messina
Slik ser vegansk matpyramide/tallerkenmodell ut, utviklet av ernæringsfysiolog Virginia Messina. Skriv ut bildet og heng på kjøleskapet!

Hvor mange porsjoner belgvekster, korn, grønnsaker, frukt og nøtter bør du spise per dag? Klinisk ernæringsfysiolog Virginia Messina anbefaler følgende (her):

Fullkorn: 4 eller flere porsjoner per dag. En porsjon er 1/2 kopp (100 gram) kokt korn, pasta, ris eller andre korn, 30 gram frokostblanding, en skive brød. Les om fullkorn her

Bønner, linser, erter og soyaprodukter: 3 eller flere porsjoner per dag. En porsjon er 1/2 kopp kokte bønner/linser/erter, tofu, tempeh, 30 gram soyakjøtt, 1/2 kopp beriket soyamelk. Er du over 50, spis gjerne 4 porsjoner belgvekster per dag. Les om bønner her

Grønnsaker: 5 eller flere porsjoner per dag. En porsjon er 1/2 kopp kokte grønnsaker, en kopp rå grønnsaker, 1/2 kopp grønnsaksjuice. Selleri, brokkoli, grønnkål, persille, kinakål, spinat er spesielt rike på næringsstoffer.  Les om grønnsaker her

Frukt: 3 eller flere porsjoner per dag. En porsjon er en middels stor fersk frukt, 1/2 kopp kokt eller oppkuttet frukt, 1/2 kopp fruktjus, 1/4 kopp tørket frukt. Les om frukt og bær her

Nøtter, kjerner og frø: 1 – 2 porsjoner per dag. En porsjon er en håndfull mandler, nøttesmør til to brødskiver eller 2 spiseskjeer nøttesmør, eller 1/4 kopp nøtter.

Oljer: Inkluder gjerne en porsjon fett (1 ts linfrøolje, 1 ss knust linfrø, 4 ts rapsolje) for å dekke behovet for essensielle fettsyrer. Algeolje kan brukes som kilde til langkjedede omega-3 EPA og DHA, noe som  er nødvendig for gravide, ammende og barn under to år. For alle de andre er det kun landbaserte omega-3 fettsyrer, altså fra rapsolje, linfrø, chiafrø og andre planter som vokser på land, som er nødvendige å ha med kosten.

Viktige næringsstoffer: vitaminene B12 og D, og jod

  • Vitamin B12: Pass på å ha en pålitelig kilde til vitamin B12, helst vitaminpille, eventuelt berikede matvarer, i kostholdet, hvis du har utelukket også små mengder mat fra dyr fra kosten. Dette er det eneste vitaminet som ikke finnes i plantekost.
  • Vitamin D: Tilskudd av vitamin D anbefales i vinterhalvåret, akkurat som for alle de andre som bor i Norden.
  • Jod: Inntil videre anbefaler vi å dekke behovet for jod i form av kosttilskudd, for eksempel fra Nycoplus, fordi det kan være for mye jod i tang og tare. Norsk jod-beriket salt er per i dag ikke nok for å dekke jodbehovet. Mer enn halvparten norske gravide får i seg urovekkende lite jod og anbefales jod i form av kosttilskudd, så dette gjelder ikke bare hvis man har et plantebasert kosthold.
  • Kalsium: Bruk gjerne kalsiumberikede matvarer som f.eks. havremelk eller soyayoghurt, i tillegg til et variert kosthold, for å dekke dagsbehovet for kalsium fullt ut.

Når behøver du kosttilskudd?

  • Har du kuttet ut absolutt all mat fra dyreriket fra kosten din, bør du ta tilskudd av vitamin B12.
  • Over halvparten norske kvinner, spesielt gravide og ammende, har fått påvist for lavt inntak av mikroelementet jod – det er fordi det er vanskelig å dekke jod-behovet uten kunstig beriking.
  • Om vinteren kan det være lurt å supplere med tilskudd av vitamin D, noe som gjelder alle nordmenn og spesielt barn.
  • Har du beholdt fisk i kosten, nemlig to middager med torsk eller kolje (400 gram) per uke, samt en middag med makrell (200 gram makrell per uke), og spiser ellers plantekost fra de ovennevnte matvaregruppene inkludert kalsium-beriket plantemelk, får du dekket behov for alle næringsstoffer.

I dag er det kommet havre-melk Gryr (fra Tine SA) på den norske markedet, som inneholder omtrent samme mengder kalsium, jod og vitamin B12 som ku-melk, og denne havremelken kan fullt ut erstatte ku-melk når det gjelder kalsium og jod.

Meny – middag, frokost og lunsj når du spiser plantebasert

Denne plantebaserte menyen med forslag måltider er basert på Helsedirektoratets veileder for veganere og vegetarianere

Plantebasert frokost og lunsj

  • Grov kornblanding med hele korn, nøtter og friske/frosne bær, frisk eller tørket frukt med plantemelk eller soyayoghurt
  • Grovt brød med pålegg som hummus, nøttepostei, peanøttsmør, mandel- og sesamtofu, olivenpaté, avokado, soltørket tomat og frukt
  • Grøt av havre, hirse, ris, hvete, bygg etc. og plantemelk, gjerne med epler, rosiner eller annen tørket frukt
  • Frisk frukt, gjerne i form av fruktsalat eller smoothie. Ha gjerne kornblanding i smoothien

Lunsj og lettere middag

  • Salat av grønnsaker og for eksempel bønner, linser, nøtter, kjerner, frukt, bær, avokado, fullkornspasta og litt olivenolje
  • Supper og gryter av bønner, linser og erter og/eller grønnsaker
  • Kornblanding, brødmat eller grøt som til frokost
  • Grønnsakskarbonader, indisk potet- og blomkålkarri, iransk potetgryte med linser og ratatouille

Plantebasert snacks eller mellommåltid

  • Grønnsaker som gulrøtter, kålrot, minitomater
  • Oliven
  • Nøtter, mandler og kjerner
  • Frisk eller tørket frukt og bær

Plantebasert middag

  • Linsegryte eller linsesuppe
  • Bønner i texmex-gryte
  • Vegetartaco – med for eksempel fullkornstortilla, variert salat, bønner eller soyafarse, krydret tomatsaus og soyayoghurt
  • Indisk gryte med kikerter
  • Falafler, quinoa og tomatsaus
  • Ovnsbakte grønnsaker med hvitløk og olivenolje
  • Vegetarburger, for eksempel av bønner, linser eller kikerter

Kveldsmat av plantekost

  • Kornblanding med havre-melk eller grøt
  • Rester fra lunsj eller middag (som for eksempel salat, gryte, suppe)
  • En salat med nøtter og tørket frukt

Flere sunne og enkle oppskrifter, utviklet av Marie Vogt som har mastergrad i human ernæring, der alle oppskrifter har næringsstoff-beregning, finner du på  nettstedet Mynths.no

Illustrasjon – slik setter du sammen et plantebasert kosthold, av klinisk ernæringsfysiolog Virginia Messina, theveganrd.com 

theveganrd.com matvarer Epn-ZmFWMAASZfK

Plantebasert kosthold er trygt og fullverdig for alle

Lege Tanja Kalchenko
Lege Tanja Kalchenko

Lege Tanja Kalchenko sier dette om et plantebasert kosthold:

– Fullverdig plantebasert kosthold er noe alle kan lære å sette sammen. Hvis du klarer å følge en middagsoppskrift klarer du å sette sammen fullverdig plantebasert kosthold. Du kan kjøpe alt du trenger for å få et rikt og variert plantebasert kosthold på helt vanlige matbutikker. Du får i deg alt du trenger på et riktig sammensatt plantebasert kosthold – protein, næringsstoffer, energi. Det eneste spesielle du trenger å ta tilskudd av er vitamin B12. Vitamin D er viktig for alle som bor i Norden i vinterhalvåret, mens mikroelementet jod er en utfordring for store deler av den norske befolkningen.

Helsedirektoratet sier følgende om plantebasert, vegetarisk og vegansk kosthold:

«Det er store helsegevinster ved å spise mye grønnsaker, frukt, bønner, linser, fullkornsprodukter og annen mat fra planteriket. Et plantebasert kosthold er forbundet med lavere risiko for blant annet høyt blodtrykk, overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Et godt sammensatt plantebasert kosthold gir mye fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer.

Både vegetarkost og vegankost kan settes sammen slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes, men det krever noen basiskunnskaper om hvor de ulike næringsstoffene finnes og hvilke det er nødvendig å ta tilskudd av.

Med god kunnskap og planlegging kan både vegetarkost og vegankost egne seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap og ved ammingfor spedbarn, for barn og unge og for idrettsutøvere.»

Sjekk Helsedirektoratets veileder for veganere og vegetarianere her

Kontakt eventuelt en ernæringsfysiolog

Har du allergier, intoleranser eller bare ønsker en individuell tilpasset kostholdsplan, kontakt en ernæringsfysiolog eller ernæringsfaglig rådgiver som har kunnskap om plantebasert kosthold . Har du et helseproblem, annet enn fedme og prediabetes, kan du kontakte klinisk ernæringsfysiolog.

Sjekk selv om du får nok næringsstoffer i kosten din

Les også om og prøv Helsedirektoratets kostholdsplanlegger – beregningsverktøy et pedagogisk kostberegningsprogram utviklet for å vise, beregne og sammenlikne næringsinnhold i matvarer, retter, måltider og dags- og ukeinntak (menyer) 

50 Plantebaserte ukemenyer, og oppskrifter med næringsstoff-beregning

Se ukemenyer med oppskrifter og næringsstoffberegning for et helt år:

Les også hva skandinaviske ernæringsfysiologer skriver om vegansk kosthold:

  • Oppsummeringsartikkel, Norsk tidsskrift for ernæring, nr.1, 2014. Helsefordeler og utfordringer ved vegankoster. Skrevet av Baljit Kaur, klinisk ernæringsfysiolog, M.Sc Drammen sykehus, Vestre Viken HF
  • Oppsummeringsartikkel, 2014: Vegetarisk mat är bra – även för små barn. Sara Ask, dietist, Åsa Strindlund, nutritionist Läkartidningen. 2014;111:CMEA Läkartidningen 11/2014  Lakartidningen.se 2014-03-11 (uppdaterad 2014-09-22)
fagstoff-plantebasert kosthold
Hva sier ekspertpaneler om plantebasert kosthold?
Nina Johansen hepla.no
Spør ernæringsfaglig rådgiver
Spør lege om plantebasert kosthold
Spør legen om plantebasert kosthold
foredrag HePla
Send oss forespørsel om foredrag: post@hepla.no