Bærekraftig og sunn matproduksjon i Norge

Bærekraftig matproduksjon er en del av FNs 17 bærekraftmål som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Hva er bærekraftig matproduksjon i norske forhold? Det er stort samsvar mellom mat som er sunn, i tråd med norske kostholdsråd, og mat som er bærekraftig. Norge har forpliktet seg til å følge FNs bærekraftmål, der flere mål handler om å produsere og forbruke mat mest mulig rasjonelt, og mål 12 handler om at staten bør opplyse om bærekraftig forbruk.

Norsk klima, nemlig lang vinter med mye snø, og kort sommer, setter begrensninger på hva slags mat kan produseres i Norge. Til tross for at det er mye gress i Norge, kan kuer og sauer beite kun om sommeren, mens resten/mesteparten av året er de avhengig av fôret som blir dyrket og høstet med traktor. Dagens kjøttforbruk er av så høyt omfang at 2/3 av de beste norske matkornarealene brukes til å dyrke gress og kraftfôr. I tillegg importeres enorme mengder næringsrike råvarer som som egner seg som menneskemat, til å (isteden) fôre norske husdyr.

Hvis disse mat-/arealressursene isteden var brukt til å dyrke menneskemat direkte, ville man produsere mye mer menneskemat, både i Norge og i utlandet. Dagens høye volum på kjøttproduksjon legger dermed beslag på matjord, både i Norge og i utlandet.

Det er stort potensial for å gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig:

Å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer areal- og ressurseffektiv og dermed bærekraftig bruk av dyrket jord enn dyrkning av husdyrfôr, siden plantekost gir mer protein og energi per dekar dyrket jord, samt lavere klimagassutslipp, sammenlignet med kjøtt- og melkeproduksjon.
Produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles hvis man dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr) på norsk dyrket jord.
Det er totalt 10 millioner dekar dyrket jord i Norge, og 5,5 av dem kan brukes til å dyrke menneskemat direkte. I dag brukes kun 0,8 millioner dekar til å dyrke menneskemat direkte, resten brukes til å dyrke husdyrfôr, både gress og såkalt kraftfôr.
Denne prosessen er i stor grad politisk styrt: De såkalte opplysningskontorene driver generisk reklame for landbruksprodukter, der ca. 79 millioner kroner per år (tall for 2017) brukes til å fremme egg og kjøtt, ca 40 millioner – meieri, ca. 19 millioner – frukt og grønt, ca. ca. 4 millioner – brød og korn. Dette er i henhold til omsetningsloven fra 1936. I tillegg går ca. 80 % av landbrukssubsidiene til å subsidiere husdyrhold.
Denne omleggingen av landbruket krever stor politisk vilje og strukturelle endringer på flere nivåer, og vil kunne gi mer mat til verden totalt, altså bedre forbedre matsikkerhet både i Norge og i utlandet, noe som ville være mer bærekraftig enn dagens praksis.

Les om sunne, miljøvennlige og bærekraftige nordiske råvarer: Havre, bønner og erter

Flere ganger større andel dyrket mark enn det som brukes per i dag i Norge er egnet til å dyrke menneskemat

På regjeringen.no kan vi lese følgende:

«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» (1, regjeringen.no)

Dette betyr at to tredjedeler av norsk matkornareal brukes i dag til å dyrke husdyrfôr. En god del jordarealer som er dårlig egnet til å dyrke matkorn er godt egnet til å dyrke ulike grove grønnsaker som kålvekster, gulrøtter, poteter og andre rotgrønnsaker (s.11 i Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge, kilde 6). Disse kan altså dyrkes nesten over hele Norge, unntatt de mest værharde områdene i nord. Også mye mer av norskdyrket havre kan spises av mennesker, istedenfor å brukes til husdyrfôr (7). Beregninger ved Nordisk ministerråd viser at nordisk jordsmonn kan sikre mat til hele nordisk befolkning hvis forbruk av kjøtt reduseres (8), også hvis man går ut fra at mesteparten av villfanget norsk fisk fortsatt (noe som skjer i dag) går til eksport (9).

I 2019 var det fanget 2 483 523 tonn vill fisk i Norske farvann, noe som tilsvarer 1 kilo og 134 gram villfisk per nordmann per dag.

«2,8 mill. dekar er egnet til dyrking av matkorn (dyrkingsklasse 1 og 2)» (2, Økt matproduksjon på norske arealer, Agrianalyse, s.57)

Det forskes også på soyadyrkning i Norge, noe som fram til nå har vært antatt tvilsomt på grunn av for kaldt (for soya) klima. Les om et prosjekt ved NIBIO her

Norsk husdyrfôr legger beslag på matjord både i Norge og i utlandet – lite bærekraftig

Hele 90 % norsk dyrket mark, inkludert 2/3 av de beste matkornarealene, brukes allerede i dag til å produsere husdyrfôr (1). Det importeres i tillegg mye kraftfôr for å produsere kjøtt i Norge, der drøvtyggere forbruker omtrent like mye kraftfôr som fjørfe og griser (se Landbruksdirektoratets statistikk over råvareforbruk i norsk produksjon av kraftfôr til husdyr, kilde 10). Soyaimporten til husdyrfôr alene (ca 160 0000 tonn per år) kan dekke proteinbehovet til minst halvparten nordmenn. For å oppnå høy ytelse og lave produksjonskostnader, spiser kuer kraftfôr ikke bare om vinteren men også om sommeren.

«… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot).» (6, side 10 og 11, NIBIO)

Les også intervju med Norges forskere innen landbruk og klima, som påpeker at 44 prosent av landets ammekyr (kjøttfe, kyr som kun brukes til å produsere kjøtt og ikke melk) og 16 prosent av landets sauer går på korndyrkingsområder, samt at 90 % va dyrket jord i Norge brukes til å dyrke husdyrfôr. Sitert intervju i NRK med norske fagpersoner innen landbruk og klima:

«– Vi får ti ganger så mye matenergi fra samme areal jord om vi produserer plantemat istedenfor kjøtt. Og halvparten av norsk plantejord er egnet for å produsere plantemat, sier Thomas Cottis. Han er høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet (INN), og har jobbet med klimasaken i over 30 år. – Dagens kosthold, og måten vi produserer det på, vil ikke kunne mette verdens befolkning mot 2050. Planteproduksjonen vår må intensiveres, sier Cottis.»

«Ifølge SSB er i dag 2,8 millioner dekar av dette i bruk. – Men minst to millioner dekar av dette arealet brukes til å dyrke dyrefôr, sier Grønlund.
Områdene er tilsvarende Oslos størrelse fire ganger – og er plass som kunne blitt brukt til å dyrke grønn menneskemat. – Men det gjøres ikke i dag, av den enkle grunn at vi ikke er i stand til å spise så mye mat som det vil kunne produsere. Vi kan heller ikke eksportere særlig mye vegetabilsk mat til konkurransedyktige priser, sier Grønlund, legger til atrundt 250.000 dekar i tillegg brukes til dyrking av poteter, grønnsaker, frukt og bær.»
– Er norsk jordbruk godt nok utnyttet med tanke på å skulle kutte klimagassutslipp?
– Nei. Det er best ressursutnyttelse å vri matproduksjonen over på matvarene som gir minst utslipp, sier Grønlund. Videre legger han til at 44 prosent av landets ammekyr og 16 prosent av landets sauer går på korndyrkingsområder.
– Det er urealistisk at alle skal bli veganere. Men problemet med norsk landbruk er at for stor del av arealet som kunne gått til korn, som gir mat til mennesker og hønse- og grisefôr, heller går til gress for kyr og sau, fortsetter han.»

Liste over bærekraftige matvarer

På nettsiden til Framtiden i vårehender kan du sjekke hvilken mat som er best for miljøet. Hvilke matvarer har lavest klimaavtrykk? Hvilke trenger minst areal eller vann i produksjonen? Her er en oversikt over matvarenes klimaavtrykk, og noen tips til å spise mer bærekraftig. Håkon Lindal i Framtiden skriver følgende:

«Matproduksjon står for nærmere en tredjedel av de globale klimagassutslippene. I denne tabellen ser du klimaavtrykket til ulike matvarer, og hvor mye vann og areal de ulike råvarene krever i produksjonen.
Grønnsaker, frukt og korn skiller seg ut ved å ha gjennomgående lavere klimaavtrykk enn kjøtt og animalske produkter. I tillegg krever plantene mindre ressurser som vann og areal enn det kjøttproduksjonen gjør. Villfanget fisk og sjømat gjør det også bra i klimaregnskapet.»

Helsedirektoratet: Sunn mat, mer plantekost og mindre kjøtt er bærekraftig mat

Rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv fra Helsedirektoratet/Nasjonalt råd for ernæring, konkluderer med følgende:

«Selv om analysen her på ingen måte er fullstendig, virker det rimelig å konkludere med at rådet om å redusere det totale kjøttinntaket (både hvitt og rødt) en god del i forhold til det vi spiser i dag er bærekraftig».
«Kort oppsummert er det stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.»

Intet rom for å øke kjøttproduksjon på norske ressurser, og dagens kjøttforbruk er allerede lite bærekraftig

Mer beiting kan eventuelt erstatte kraftfôr som brukes om sommeren (hvis man aksepterer lavere ytelse og dermed høyere produksjonskostnader), men vinterfôr må fortsatt komme fra dyrket jord. Enda mer vinterfôr, altså både grovfôr og kraftfôr, kan ikke produseres på norsk dyrket jord, fordi 90 % dyrket jord i Norge allerede i dag brukes til dette formålet (1). Beiting er ikke mulig overalt i Norge, og det er bønder selv som var pådrivere for at kuer som står i løsdriftsfjøs skulle være unntatt fra beitekravet.

Utmarksbeite er i praksis vanskelig å bruke pga. avstander, behov for melking og kort sommer

Det er bærekraftig at drøvtyggere beiter om sommeren, men norsk klima, nemlig kort sommer, mye snø i vinterhalvåret, lange avstander, behov for tilsyn og det at storfe, spesielt ammekyr der kua og kalven går sammen og kan derfor være farlig for mennesker, begrenser brukes av norsk utmark. Det er også lang avstand fra fjøs med melkerobot og utmarksbeite. Terrenget er noen steder vanskelig, og det er behov for tilsyn som er krevende å gjennomføre.

Kyr og mesteparten av norske sauer (rasen norsk hvit) kan ikke beite om vinteren, og tiden der de beiter i utmark er mye kortere enn tiden når de står inne i fjøs og spiser det som er dyrket og høstet med traktor. To – fire måneder med beiting i utmark genererer dermed behov for store mengder dyrket jord for å dyrke vinterfôr, slik at dyrene kan overleve vinteren. Landbruksdirektoratet skriver følgende:

«Om lag 30% av alt storfe gjekk på utmarksbeite i 2016.»

Er gressfôret storfekjøtt bærekraftig?

Arne Grønlund, pensjonert seniorforsker ved NIBIO, (epost: arne.gronlund@outlook.com) skriver følgende i et innlegg i Nationen:

«En del av ammekuproduksjonen i korndyrkingsområdene foregår ganske sikkert på areal som ikke er egnet til korndyrking etter dagens krav til rasjonell drift. Det kan likevel ikke være noen tvil om at ammekuproduksjonen er en viktig årsak til nedgangen i kornproduksjon de siste årene. Ammekuproduksjonen i Norge legger beslag på i overkant av en million dekar jordbruksareal i tillegg i utmarksbeite.
Det er ikke usannsynlig at så mye som 20 prosent av dette arealet, det vil si i overkant av 200 tusen dekar, er tidligere kornareal som fortsatt kan brukes til korndyrking.
Et slikt areal ville gitt en kornavling på ca 80 tusen tonn korn.
Dersom kornet hadde vært brukt til svinefôr, ville det gitt ca 20 prosent mer mat enn hele den norske ammekuproduksjonen, målt i energi.
Hadde det vært brukt til matkorn, ville det gitt ca fire ganger så mye mat.»

Kjøttforbruket er styrt av staten via opplysningskontoret for egg og kjøtt og omsetningsloven, samt landbrukssubsidiene

Omtrent 80 prosent av landbrukssubsidiene brukes i dag til å støtte husdyrhold og produksjon av kjøtt, meieriprodukter og egg – sjekk Landbruksdirektoratets statistikk her I dag bruker opplysningskontoret for egg og kjøtt 79 millioner kroner per år på generisk kjøttreklame, og opplysningskontoret for melk og meieirprodukter – 31 millioner kroner per år (11). Det skal være godt dokumentert at generisk reklame virker (12).

Matforbruksmønsteret kan endres hvis man vrir om på reklame- og markedsføringsmidlene. Markedsføring av bønner og erter er omtrent fraværende i dag. Opplysningskontoret for frukt og grønt bruker bare 19 millioner på generisk grønt-reklame. Ved å kutte ut den statsstyrte kjøttreklamen og bevilge mer midler til reklame for plantekost, kan mat dreie forbruket i riktig retning.

Kjøttproduksjon koster samfunnet dyrt. Statistikken viser at husdyrhold subsidieres med over 80 prosent av landbrukssubsidiene, noe som blir betalt av skattebetalerne.

Generisk kjøttreklame styrt av staten og bruken av kraftfôr strider imot FNs bærekraftmål 2 og 12

FNs bærekrafsmål 12 handler om at staten bør opplyse om bærekraftig forbruk Det er godt dokumentert at plantekost er mye mer arealeffektiv, miljøvennlig og sunn enn kjøtt, og at det er fullt mulig å dyrke mer plantekost for mennesker i Norge. Det hadde vært en fordel opplyse forbrukere om dette. Isteden har staten har en egen lov og ordning som pålegger bønder til å samle penger for å drive generisk kjøttreklame, noe som beviselig øker kjøttforbruk, strider mot FNs bærekraftmål 12. Det er godt dokumentert at generisk kjøttreklame via matprat/opplysningskontoret for egg og kjøtt virker, og matprat driver dessuten med forvirring av publikum om de godt dokumenterte helseskadelige effekter av dagens allerede høye kjøttforbruk – les mer og se kildene her.

Det importeres mye råvarer for å fôre norske husdyr, råvarer som isteden kunne bli spist av mennesker direkte og som på denne måten ville kunne mette mange flere mennesker (enn hvis når råvarene brukes til å produsere kjøtt som deretter blir spist av mennesker) – dette strider åpenbart imot FNs bærekraftmål 2 – utrydde sult i verden. Heller ikke mål 3 og 13, som er hhv god helse og livskvalitet, og stoppe klimaendringene, blir oppnådd hvis staten bidrar til å øke/opprettholde dagens allerede helseskadelig høye kjøttforbruk.

Plantekost er en mer ressurs- og arealeffektiv, og dermed bærekraftig, mat enn kjøtt

Produksjonen av såkalte grove frilandsgrønnsaker som kålvekster, poteter og rotgrønnsaker, samt erter og korn genererer betydelig lavere utslipp av klimagasser og bruker mindre dyrket jordareal og vann enn produksjonen av kjøtt og andre matvarer fra dyreriket, både målt per produsert kalori og per produsert gram protein (13, 14).

Det er på tide å anerkjenne at myten «Norge er et grasland» ikke stemmer. Norsk husdyrproduksjon legger beslag på verdifull matjord, både i Norge og i utlandet, og reduserer matforsyning, i tillegg til å bidra til helse- og miljøskader. Det er gode muligheter til å produsere mer menneskemat i Norge, hvis man bruker dyrket jord til å dyrke plantekost istedenfor husdyrfôr. Ved å bruke relevante midler (subsidier, informasjon, insentiver, kjøttavgift o.a.) kan man vri om norsk matproduksjon til å produsere mer grove grønnsaker, poteter, erter, frukt og bær, og mindre husdyrfôr.

«Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster.» – Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, NIBIO

Hva sier faginstanser om bærekraftig matproduksjon i Norge

Regjeringens utredning/rapport Klimakur 2030 har et eget tiltak om kosthold: Overgang til mindre rødt kjøtt og mer vegetabilsk og fisk, som et av tiltakene for å motvirke klimaendringene. Les mer om Klimakur her og se våre innspill til rapporten her

Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2020 (side 9 i kortversjon) og 2019 (side 48 i fullversjon)refererer til rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd (se bl.a. tabell 3.1 side 27):

«Endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. (…) Det er også samsvar mellom et kosthold som fremmer helse og et kosthold som er mer bærekraftig.»
«De potensielle samfunnsgevinstene (…) er, ifølge rapporten, totalt 154 mrd. kr per år (anslag basert på data for 2013), og består av: flere leveår og bedret helse med en anslått verdi på 136 mrd. kr per år, reduserte helsetjenestekostnader på anslagvis 12 mrd. kr per år, redusert produksjonstap (…) på anslagvis 6 mrd. kr per år.»

I dag er det svært mange instanser som oppfordrer til et mer plantebasert kosthold – oversikt over instanser og kilder finner du her

Fire forskere ved CICERO – senter for klimaforskning skriver følgende om muligheter for mer bærekraftig matproduksjon i Norge i en kronikk i Aftenposten:

«Det er fullt mulig å dyrke mer grønnsaker og belgfrukter i Norge enn vi gjør i dag, blant annet ved å omdisponere en del areal som i dag brukes til fôrproduksjon, eller å bruke veksthus, som kan plasseres nesten hvor som helst og kan gjøre jordbruket mer klimatilpasset, skriver innleggsforfatterne.»
Full versjon er på https://cicero.oslo.no/no/posts/klima/eat-less-meat

EAT–LANCET: THE PLANETARY HEALTH DIET

«A planetary health plate should consist by volume of approximately half a plate of vegetables and fruits; the other half, displayed by contribution to calories, should consist of primarily whole grains, plant protein sources, unsaturated plant oils, and (optionally) modest amounts of animal sources of protein.»

Kilder:

1. Regjeringen. Jordvern https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/jordbruk/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

2. Arnoldussen m.fl. Agrianalyse, 2014. Økt matproduksjon på norske arealer (om erter s. 59, om dyrkningsklasser – s. 57) https://www.agrianalyse.no/publikasjoner/okt-matproduksjon-pa-norske-arealer-article328-856.html

3. Skog og landskap. Dyrkningsklasser http://www.skogoglandskap.no/kart/temakart_dyrkingsklasser

4. NIBIO. Kan andre belgvekster erstatte soya? Om Eurolegume-prosjektet https://www.nibio.no/nyheter/kan-andre-belgvekster-erstatte-soya

5. Nofima. Food Pro Future prosjektet. https://nofima.no/prosjekt/foodprofuture/

6. Mittenzwei, Milford, Grønlund. NIBIO, 2017. Utredningsnotat. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2451799

7. Opplysningskontoret for brød og korn. Havre https://brodogkorn.no/fakta/havre/

8. Karlsson m.fl. Nordic Council of Ministers, 2017. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. http://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1163192/FULLTEXT01.pdf

9. SSB. Fiskeri https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Tall-og-analyse/Fangst-og-kvoter/Fangst/Fangst-fordelt-paa-art og Norges sjømatråd http://seafood.no/markedsinnsikt/nokkeltall/

10. Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr. Statistikk https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk

11. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/

12. The National Economic Contribution of Agricultural Advertising And Promotion, Report to CRMC Group, LLC (FABA), April 2017 http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/08974438.2017.1402729 og Nationen http://www.nationen.no/debatt/hvem-sitt-aerend-loper-nationen/

13. Korsæth A, Roer Hjelkrem A-G. Livsløpsanalyse (LCA) av dyrking av erter og åkerbønner i Norge. NIBIO Rapport 2016 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2428966/NIBIO_RAPPORT_2016_2_117.pdf

14. Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature 2014;515(7528):518-22 https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25383533

15. Paul Behrens, Jessica C. Kiefte-de Jong, Thijs Bosker, João F. D. Rodrigues, Arjan de Koning, and Arnold Tukker. Evaluating the environmental impacts of dietary recommendations. PNAS 2017 114 (51) 13412-13417; published ahead of print December 4, 2017, doi:10.1073/pnas.1711889114 http://www.pnas.org/content/114/51/13412.full (omtale https://www.livekindly.co/vegan-food-healthy-body-planet/)

Bjørn Vidar Vangelsten, agroøkolog, har forsket på norsk selvforsyning https://forskning.no/2018/05/kjottreduksjon-kan-radikalt-oke-norsk-selvforsyning-av-mat/produsert-og-finansiert-av/nordlandsforskning

Et prosjekt ved NIBIO forsker på dyrknign av soya i Norge http://www.norsklandbruk.no/plantekultur/tester-soyadyrking-i-norge/

NIBIO. Lågbu med flere. Jordsmonnstatistikk Norge https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2484038

Landbruksdirektoratet: Mer om de enkelte tilskuddsordningene. Tabellen viser hvilke delordninger som inngår i produksjons-, avløser- og pristilskudd, når det kan søkes om det enkelte tilskudd og budsjett for 2019 og 2020. https://www.landbruksdirektoratet.no/no/tilskuddsbase/undersider/mer-om-de-enkelte-tilskuddsordningene–51298

Hva sier forskere, etater og fagfolk om kjøttforbruk og matsikkerhet?

Lenker for statistikk

Subsidiering av husdyrholdet https://www.landbruksdirektoratet.no/no/tilskuddsbase/undersider/mer-om-de-enkelte-tilskuddsordningene–51298

https://www.framtiden.no/201611227070/aktuelt/mat/kjott-spiser-opp-jorda.html

https://www.framtiden.no/dokarkiv

/rapporter/rapporter-2016/807-slik-spiser-vi-opp-jorda/file.html

https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk/beite?

https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/faktaside/jordbruk

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20162017/id2523121/sec3

https://www.animalia.no/contentassets/c72e0731c813456cbcf5cb666a82fbac/faktanotat-proteinvekster-til-menneskemat-1-juni-2016.pdf